Stell, helse og sykdom

av Maria Krane for Norsk Ilderforenings avlsutvalg

 

Generelt

Ilder som dyreart er i utgangspunktet en helsemessig sterk og frisk dyreart, men dessverre er det slik at i mange deler av verden rammes ildere ofte av ulike kreftsykdommer. Skandinavia er ikke noe unntak her, faktisk utgjør kreftsykdommer det største helseproblemet og er den fremste dødsårsaken hos skandinaviske ildere. Ildere kan også pådra seg andre sykdommer, som for eksempel hjerteproblemer, men sammenlignet med kreft oppstår slike sykdommer sjeldent.

 

Vaksiner

Ildere er i likhet med hunder svært utsatt for valpesyke, en alvorlig og smertefull sykdom som i nærmest 100% av tilfellene har et dødelig utfall. Det anbefales derfor på det sterkeste at alle ildere vaksineres mot sykdommen med en vaksine beregnet på mårdyr. Vaksiner til hund som Canlan og Nobivac har også vært brukt, men det er ikke bevist at disse gir fullgod beskyttelse til ildere. I Norge bruker man en vaksine kalt Febrivac Dist., valper under 10 uker skal ha to doser med 14 dagers mellomrom mens det for valper på over 10 uker holder med én dose. Etter dette skal ilderen vaksineres én gang per år resten av livet for å ha fullgod beskyttelse.

 

ID-merking

Dessverre hender det at ildere stikker av fra sine eiere, det er derfor viktig at ilderen ID-merkes med mikrochip slik at eieren kan kontaktes om noen skulle finne ilderen. En slik chip settes inn under huden av veterinær med en sprøyte, som regel i nakken eller mellom skulderbladene og deretter kan chipen leses av med en skanner.

 

Pelsstell

Ildere steller som regel pelsen sin pent selv, og det anbefales at man ikke bader ilderen for ofte da dette fjerner det naturlige fettlaget i huden. En myk børste eller en lusekam er et godt hjelpemiddel for å fjerne rusk og møkk fra pelsen, og om ilderen en sjelden gang skulle trenge et bad anbefales det at man bruker ildersjampo eller eventuelt en mild olivensåpe uten tilsetningsstoffer. Tørk ilderen godt etter badingen og hold den innendørs til pelsen er helt tørr slik at den ikke risikerer å bli forkjølet.

 

Tannstell

De fleste ildere får i løpet av livet tannstein, og om ikke denne fjernes kan det føre til at ilderen får tannkjøttbetennelse. Tannkjøttbetennelse er svært vanskelig å få bukt med og i de fleste tilfeller må de affekterte tennene trekkes. Det anbefales å ta med ilderen til veterinær for å få renset tennene skikkelig en gang i året til en gang annet hvert år, etter individuelt behov. For å forhindre oppbygging av tannstein hos ilderen kan man jevnlig gi dem kjøtt og bein å tygge på, som tørkede oksestruper eller kyllingvinger. I tillegg kan man pusse tennene på ilderen med en liten børste, for eksempel en tannreguleringsbørste. Man kan bruke tannpasta for ilder eller katt, men bare lunkent vann fungerer også fint.

 

Klør

Ilderen har klør som vokser hele tiden og som derfor trenger en klipp med jevne mellomrom. Klørne skal klippes med en god og skarp klosaks. Inni kloen ligger en rød nerve, vær forsiktig så du ikke klipper over denne. Ideelt skal kloen nå nesten eller akkurat ned til bakken når ilderen står oppreist. For lange eller flisete klør kan sette seg fast i sengetøy og andre stoffer, og kan føre til at ilderen brekker eller river av en klo, og både for lange eller korte klør kan over tid gi ilderen dårlig holdning på grunn av feil ganglag.

 

Ørerens og øremidd

Ørene hos ilderen bør også renses med jevne mellomrom for å unngå at den får for mye ørevoks. Vanlig ørevoks er rødbrun, mengde varierer fra ilder til ilder. Bruk olje eller ørerens uten alkohol, spesielt beregnet for katt eller ilder, når du skal rense ørene. Vanlig matlagingsolje og jordnøttolje fungerer veldig bra som ørerens, er både mild og billig og irriterer ikke øret selv ved ofte bruk. Dypp en q-tips i oljen eller ørerensen og tørk over de ytre delene av øret. Ikke stikk q-tipsen inn i øregangen til ilderen. For å rense øregangen bruk en flaske med tynn tut eller en sprøyte, drypp litt olje eller ørerens ned i øret på ilderen, og masser litt utenpå øret etterpå.

 

Har ilderen mye eller veldig mørk ørevoks kan det være den har øremidd. Øremidd er en parasitt som svært lett sprer seg fra dyr til dyr. Hvis en ilder har øremidd kan man bare gå ut fra at alle ilderne den bor sammen med også har dem. Om det ikke blir behandlet kan mye øremidd føre til infeksjon og i verste fall hørselstap hos ilderen. Om du mistenker at din ilder har øremidd, ta kontakt med veterinær. Øremidd kan enten behandles hos veterinær eller hjemme, med dråper som dryppes i nakken

 

Forkjølelse/influensa

Ildere er svært mottakelige for influensavirus og de fleste typer influensavirus kan smitte fra mennesker til ilder. Symptomene er også de samme som hos mennesker, rennende nese og øyne, nysing og hoste, og slapphet og feber. En lett influensa går vanligvis over av seg selv etter 5-10 dager, men i enkelte tilfeller kan det oppstå komplikasjoner som kan gi dødelig utfall, da først og fremst for svært unge eller gamle dyr, eller dyr med nedsatt immunforsvar. Ta kontakt med veterinær umiddelbart dersom ilderen er svært varm, slapp eller medtatt, om den hoster mye eller har problemer med å puste, eller om væsken fra nese og øyne blir tyktflytende og gulaktig.

 

Mage- og tarmsykdommer

Mage- og tarmproblemer er vanlig hos ilder. En endring i diett eller stress kan for eksempel føre til lett diaré og misfarget avføring, og vil som regel være forbigående. Pass på at ilderen får i seg nok væske og at den ikke blir dehydrert. Zoolac er melkesyrebakterier som fås kjøpt hos din veterinær og hos enkelte dyrebutikker, og som har en gunstig effekt på tarmproblemer. Ta kontakt med veterinær om ilderen ikke viser tegn til bedring etter noen dager eller om tilstanden forverres. Langvarige mage- og tarmproblemer kombinert med svart, tjæreaktig avføring kan også indikere magesår.

 

Forstoppelse på grunn av fremmedlegeme i tarmen, såkalt tarmobstruksjon, er dessverre også et vanlig problem hos ilder. Dette kan være alt fra biter av leker, skosåler eller ørepropper som ilderen kan ha tygget på. Vanlige symptomer er slapphet, manglende matlyst, diaré og problemer med å få gjort fra seg. En ilder med tarmobstruksjon trenger medisinsk hjelp så raskt som mulig, så om du mistenker at din ilder kan ha spist noe som har satt seg fast, ta kontakt med veterinær umiddelbart.

 

Binyrekreft

Årsakene til binyreproblemer kan være flere, men den vanligste er kreftsvulster i den ene av ilderens to binyrer. Symptomer på binyresykdom inkluderer kraftig hårtap som sprer seg fra haleroten eller midt på ryggen, brunstadferd hos kastrerte dyr og oppsvulmet vulva hos steriliserte tisper. Hanner kan også få vanskeligheter med å urinere på grunn av forstørret prostata. Andre tegn kan være slapphet, muskelsvinn og huden kan bli tynnere. På grunn av hormonproduksjon inntrer symptomene gjerne på våren, og de kan avta eller forsvinne helt når vinteren kommer.

 

Behandling av binyrekreft innbefatter først og fremst operasjon for å fjerne hele eller deler av den affekterte binyren. Om operasjon er uaktuelt kan man behandle symptomene for eksempel med et hormonimplantat kalt Suprelorin.

 

Kreft i bukspyttkjertelen (insulinom)

Insulinomer er små kreftsvulster i bukspyttkjertelen, noe som medfører at denne produserer en økt mengde insulin. Insulin regulerer produksjonen av blodsukker og økt insulinproduksjon fører til et lavt nivå av blodsukker. Ildere med et for lavt blodsukkernivå vil få anfall hvor de blir fraværende, slappe og ustabile i bakbeina, økt spyttproduksjon fører til sikling, og i verste fall kan disse anfallene føre til at ilderen går inn i koma og dør.

 

Alternativer til behandling av insulinom er operasjon for å fjerne hele eller deler av bukspyttkjertelen, eller om operasjon ikke er aktuelt kan man behandle symptomene med kortisolsteroider som stabiliserer blodsukkeret. I tillegg bør man legge om kostholdet til ilderen til et kosthold bestående av mest mulig fett og proteiner. Rått kjøtt, Hills A/D våtfor og Hills M/D tørrfor er gode alternativer til fôr for ildere med insulinom.

 

Lymfekreft (lymfom)

Lymfom, også kalt lymfosarkom, er en betegnelse på kreftsykdommer i lymfesystemet. Det er i hovedsak to varianter av lymfom som først og fremst rammer ildere, den ene er klassisk kronisk lymfekreft som gjerne inntreffer når ilderen er mellom 5 og 7 år, den andre er en mer akutt variant som først og fremst rammer ildere opp til 2 år gamle. Denne ungdomsvarianten er vanligvis svært aggressiv og sprer seg som regel raskt til andre organer. Begge typene har et varierende sykdomsbilde, men den første typen har ofte et lengre sykdomsforløp og vil vanligvis først i senere stadium spre seg til organer som lever, nyrer, lunger og milt og vil til slutt føre til organsvikt hos dyret. Det finnes også andre typer lymfom som kan ramme andre organer, som huden, øyehulen og spiserøret.

 

De vanligste symptomene på lymfom er hovne lymfekjertler, forstørret milt, nedsatt allmenntilstand, manglende matlyst og vekttap, samt pusteproblemer. Ungdomsvarianten har ofte færre symptomer enn den klassiske varianten av lymfom. Lymfom kan sjelden opereres, men kan behandles med cellegift, noe som kan forlenge livet til ilderen med et halvt til 3 år. Symptomene kan behandles med kortisolsteroider.