De som har tatt turen over regnbuebroen

Mary
(Ca. 11. august 2001 - 16. mars 2010)
Mary var mors lille prinsesse! Hun var en nydelig liten dame, veloppdratt, rolig og snill. Hun var uten tvil en av de vakreste ildere jeg noensinne har møtt, både i sinn og utseende. Hun var meget slank og langlemmet, men en skikkelig klums, en festlig kombinasjon når hun var i lekehumør - da flakset hun med "armer" og bein i alle retninger, helt uten kontroll! Hun var fullstendig uinteressert i leker, og lekte kun med Terra eller oss menneskene. Mary var en skikkelig rutineilder, jeg kunne nærmest stille klokka mi etter når hun stod opp, når hun spiste og når hun la seg. Sov godt lille venn, savner deg.

Genuine Ferrets Noshi
(27. mai 2008 - Ca. august 2009)
Noshi kom til oss i september 2008 etter at Eirik hadde vært en svipptur i Nederland for å hente ham og to av søsknene hans. Jeg hadde da ventet på ham i et halvt år, og jeg ble sannelig ikke skuffet, han var en helt fantastisk herlig gutt. Noshi gikk dessverre bort så alt for tidlig og under tragiske omstendigheter. Sov godt snille, lille gutten min, ikke en dag går forbi uten at du er i mine tanker.
Obduksjonsrapport (Ilder 1)

Mustela Borealis' Aimless
(3. august 2008 - Ca. august 2009)
Donnas valp fra 2008, syns han også fortjente en plass her. Hvil i fred lille venn.
Obduksjonsrapport (Ilder 2)

Vilde
(10. april 2003 - 23. mars 2009)
Vilde var gullungen til mamma'n sin, og sannsynligvis verdens snilleste ilder! Hun elsket mennesker, og pleide klatre opp på skuldra til alle som kom på besøk og snuse dem i øret for å hilse. Vilde hadd verdens største ører, og så derfor egentlig passelig komisk ut. Hun var veldig mobil, mer enn en gang har jeg funnet henne sovende på toppen av hattehylla eller øverst på klesskapet på soverommet. Vilde hadde kun én eneste leke, en blå gummiball med bjelle. Den drasset hun jevnlig rundt på og gjemte på de merkeligste steder. Hun elsket yogies og sover helst i mors undertøyskuff. Vilde ble diagnostisert med insulinoma og polycystisk nyresykdom like etter at Pia døde, og ble behandlet med Prednisolon det siste halve året hun levde. Hun ble aldri helt den samme etter at Pia gikk bort, selv om hun hadde et godt liv. Nå er de endelig sammen igjen, småjentene. Vilde, gullungen min, jeg elsker deg og savner deg så ufattelig.

Pia
(27. mars 2002 - 21. august 2008)
Pia var mors store stolthet og ei skikkelig pappa-jente! Hun var så alt for liten da jeg fikk henne, bare syv uker gammel. Hun var den selvoppnevnte sjefen i huset og styrte sitt hoff med hard hånd - tidvis som en skikkelig tyrann! Hun var meget selvstendig, og hadde ingen problemer med å underholde seg selv, som regel med noen av de rundt 40 lekeballene hun hadde. Hun elsket melon og sov helst på en pute under sofaen eller i skapet sitt sammen med Vilde. Har aldri vært syk, ikke engang en eneste liten øremidd har hun hatt, i sitt seks år gamle liv, før hun sovnet inn under narkosen da hun skulle trekke et par brukne tenner. Pia'n min, jeg savner deg og elsker deg så utrolig mye vennen.

Anomander
(3. august - 25. september 2008)
Donnas valp som vi desverre mistet bare 7 uker gammel. En meget spesiell liten gutt som alltid vil ha en egen plass i hjertet mitt

Lomax
(1997-2004)
Vår lille engel.

Puff
(2001-2002)
Savner deg hver eneste dag.

Genuine Ferrets Noshi (27. mai 2008 - Ca. august 2009) Noshi kom til oss i september 2008 etter at Eirik hadde vært en svipptur i Nederland for å hente ham og to av søsknene hans. Jeg hadde da ventet på ham i et halvt år, og jeg ble sannelig ikke skuffet, han var en helt fantastisk herlig gutt. Noshi gikk dessverre bort så alt for tidlig og under tragiske omstendigheter. Sov godt snille, lille gutten min, ikke en dag går forbi uten at du er i mine tanker. Obduksjonsrapport (Ilder 1)
Mustela Borealis' Aimless (3. august 2008 - Ca. august 2009) Donnas valp fra 2008, syns han også fortjente en plass her. Hvil i fred lille venn. Obduksjonsrapport (Ilder 2)
Vilde (10. april 2003 - 23. mars 2009) Vilde var gullungen til mamma'n sin, og sannsynligvis verdens snilleste ilder! Hun elsket mennesker, og pleide klatre opp på skuldra til alle som kom på besøk og snuse dem i øret for å hilse. Vilde hadd verdens største ører, og så derfor egentlig passelig komisk ut. Hun var veldig mobil, mer enn en gang har jeg funnet henne sovende på toppen av hattehylla eller øverst på klesskapet på soverommet. Vilde hadde kun én eneste leke, en blå gummiball med bjelle. Den drasset hun jevnlig rundt på og gjemte på de merkeligste steder. Hun elsket yogies og sover helst i mors undertøyskuff. Vilde ble diagnostisert med insulinoma og polycystisk nyresykdom like etter at Pia døde, og ble behandlet med Prednisolon det siste halve året hun levde. Hun ble aldri helt den samme etter at Pia gikk bort, selv om hun hadde et godt liv. Nå er de endelig sammen igjen, småjentene. Vilde, gullungen min, jeg elsker deg og savner deg så ufattelig.
Pia (27. mars 2002 - 21. august 2008) Pia var mors store stolthet og ei skikkelig pappa-jente! Hun var så alt for liten da jeg fikk henne, bare syv uker gammel. Hun var den selvoppnevnte sjefen i huset og styrte sitt hoff med hard hånd - tidvis som en skikkelig tyrann! Hun var meget selvstendig, og hadde ingen problemer med å underholde seg selv, som regel med noen av de rundt 40 lekeballene hun hadde. Hun elsket melon og sov helst på en pute under sofaen eller i skapet sitt sammen med Vilde. Har aldri vært syk, ikke engang en eneste liten øremidd har hun hatt, i sitt seks år gamle liv, før hun sovnet inn under narkosen da hun skulle trekke et par brukne tenner. Pia'n min, jeg savner deg og elsker deg så utrolig mye vennen.
Anomander (3. august - 25. september 2008) Donnas valp som vi desverre mistet bare 7 uker gammel. En meget spesiell liten gutt som alltid vil ha en egen plass i hjertet mitt
Lomax (1997-2004) Vår lille engel.
Puff (2001-2002) Savner deg hver eneste dag.